TEEN IN TIME

Andre helga vår i Londrina ble vi invitert med på leir for gutter og jenter mellom 11 og 13 år, arrangert av den presbyterianske kirka noen av vennene våre går i.
Og det skal jeg fortelle deg, at er det noe brasilianere kan så må det være å lage ungdomsleir!
Jeg var overimponert over hvor flinke de var til å ta ungdommene på alvor og treffe de akkurat der de er i livet - i begynnelsen på tenårene - i perioden hvor barna skal bli ungdom og barnetroa bli en tro som er slitesterk nok til å klare seg gjennom opprørsalderen.
NOE Å LÆRE FOR OSS NORDMENN SOM FREMDELES FORTELLER OM NOAHS ARK OG SYNGER "SAKKEUS VAR EN LITEN MANN" TIL GUTTER OG JENTER HELT OPP I UNGDOMSKOLEN! Og de er jo bare litt mer opptatt av klining og piercinger...

Avslutningsfest med utkledningstema: Barn

Lovsangene minte litt om en rockekonsert da deltakerne gjerne stod helt foran og hoppa og hylte =)

Jentene jeg og Kamilla bodde på rom med

Hinderløype

Knallfint leirsted..!

Blondiner på farta

Den faste timeplanen vår ser ca. sånn ut:

Mandag - Nuselon (barnehjemmet) + 2 timer portugisisk undervisning

Tirsdag - ABU møte på morgenen

Onsdag - 2 timer portugisisk undervisning + ABU møte til lønsj

Torsdag - ABU møte til lønsj + 2 timer portugisisk undervisning + ABU møte på kvelden

Fredag - CEPAS (dagsenter for fattige barn)

Lørdag - Studiedag

Søndag - "Fri"

I tillegg kommer portugisisklekser, pensumlesing, styremøter, oppgaveskriving, cellegruppe på fredagskvelder, gudstjeneste på søndagskvelder og masse, masse sosialt samkvem med mange hyggelige mennesker!

I november gav jeg meg selv en personlig trener i bursdagsgave, så 3 ganger i uka er jeg med Robson og pumper jern, bokser eller løper en tur rundt Igapo Lake..!

Jeg stortrives!

ABU møte i det økumeniske kapellet på campus

Cellegruppe gjengen

Litt av ABU gjengen på UEL campus

Arigato..! Xixi cocô!

Sosialt samkvem med hyggelige mennesker

Mer sosialt samkvem med hyggelige mennesker

Livlig på dagsenteret CEPAS

Mange flinke på dansegruppa på CEPAS

Hjerteknuserene fra Nuselon kan jeg desverre ikke legge ut bilder av... Mest for å beskytte dem mot deres egne foreldre som ikke skal vite hvor barnevernet har plassert dem...

Vanskelig å sette ord på

Søndag kveld. Ny venninne. Ny kirke.

Den ser ut som en lagerbygning med hundrevis av plaststoler i og en scene i enden. Langs veggene henger flagg fra hele verden. Hver onsdag ber de for hvert enkelt land, forklarer presten. Og for misjonærene de har sendt dit. Omvendt for meg. Misjonsmarka sender selv misjonærer. Ikke alle landene representerer misjonsland. Noen henger der bare fordi noen som en gang besøkte kirken ville at deres land skulle bli bedt for. Norges flagg kan henge der hvis vi vil. Vi vil.

Prestefrua spaserer til kirka hver søndag. Denne søndagen har hun stoppet ved bussterminalen på veien og invitert med seg en liten familie som bor under taket på plattformen. En mamma, en pappa og ei lita jente på kanskje halvannet år. De er skitne. Fillete. De lukter så vondt at jeg må snu meg bort når de setter seg foran meg. Den lille jenta holder en nydelig oransj blomst i hånda. Lukta er intens. Ny for meg.

Prestefrua tar med seg jenta ut en tur. Vasker ansiktet hennes. Gir henne kjeks.

Jeg har lyst til å gi hele familien en varm dusj og en stort måltid. Det føler meg hjelpesløs i det jeg innser at begge deler hjelper like lite. De bor utenfor bussterminalen. Jeg ber en liten bønn om at Gud må hjelpe de. Tenker ikke på å stille meg til disposisjon for eventuell hjelp Han vil gi.

På scenen deler de ut Bibler til førstegangsbesøkende. Prestefrua tar med seg den unge pappaen opp. Så sitter han der da. Skitten, med en splitter ny Bibel i hendene. Han ser litt forvirret ut. Nøler litt når de på scenen oppfordrer til å slå opp et Bibelvers. Fomler.

HJELP HAM DA! Det slår meg - han trenger hjelp til noe jeg kan hjelpe med. Jeg spør om å få låne den nye Bibelen hans. Slår opp i min norske - finner det i hans - streker under og bretter eselører. Alle fine ting jeg finner. Alt om trygghet i fare. Alt om hvor godt alt blir i himmelen. Alt om å holde motet oppe. Alt om hjelp i nød. Alt unntatt "Du lar meg ligge i grønne enger..". Denne mannen ligger på liggeunderlag utenfor bussterminalen.

Jeg mangler en ting. ETT viktig vers jeg ikke kommer på. Gudstjenesten nærmer seg slutten og jeg gir Kamilla Bibelen hans så hun kan streke litt hun også. Hun streker under Johannes 3,16. DET var det ja!

Vi gir fra oss Bibelen igjen. Håper han kan lese. Håper at jeg neste gang kan huske på å spørre Gud hva han kan bruke meg til å hjelpe med istedenfor å spørre meg selv hva jeg kan bruke Gud til å hjelpe med.

Så gikk de. Tilbake til bussterminalen. Tilbake til elendigheten.

Det eneste de la igjen var en nydelig oransj blomst.

Og et sterkt inntrykk.

Kysse, danse, klemme, GLO

Mye må læres i nytt land.

Så langt har jeg oppfattet 4 punkter brasilianere er drevne på - som jeg må jobbe med:

- Hvordan kysse en fremmed på kinnet

- Hvordan danse samba, forro, chamamé eller sertanejo

- NÅR og hvordan klemme etter man har kysset en fremmed på kinnet

- HVORDAN I ALLE DAGER REAGERE NÅR FOLK GLOR FRA ALLE KANTER?!

Danselæringen begynte allerede første kvelden.

Der var nok av knallhyggelige ABUfolk å øve kyssing og klemming på også.

Etter sine første timer i Brasil, tilbrakt på bussterminalen i São Paolo, hvisker Anne Malene til jenta som møtte oss på flyplassen:

- Did I get ketchup in my face earlier? Everyone's staring at me..!

- No, but you have that, svarer jenta og peker.

Jeg var ikke helt sikker på om det var det blonde håret mitt hun mente eller om det var den svære røde Berganssekken min.

Nå har det gått en måned, Berganssekken ligger tom under senga og de glor fremdeles.

Når fuglen får vinger så MÅ den fly, sa Bestemor. Så fløy vi da.

Haldstudenter '08 på flyplassen i Amsterdam. Heldiggriser over hele kloden får snart låne dem i 6 måneder. 13 timers flytur er barnemat når de man kan har "Listen and repeat" - the Portuguese learning game foran seg. Like koselig også for ufrivillige lyttere.

Min teammate og soulmate Kamilla og meg. ENDELIG fremme i regntunge São Paolo.